onsdag 8. april 2009

Terminalen

Litt p.g.a. egen dårlig planlegging, men mest fordi ymse flyselskaper suger balle ble Lasse og Walle nødt til å bruke 18 timer på flyplassen i Santo Domingo, Domrep.


Det vakke fett.
Lasse leker Tom Hanks

Du store alpakka!

Etter oppholdet på flyplassen dro vi til Cusco, etter norsk standard en stor by midt i Andesfjellene i Peru. Byen ligger 3200 m.o.h., og bare det å gå opp en trapp gjorde deg svimmel og anpusten de første gangene.

Dette var i utgangspunktet starten på vår Inca Trail til Machu Picchu, men fordi peruanere er sjuke i huet når det kommer til passnummer så fikk ikke Lasse dratt. Han måtte bli igjen i Cusco med masse party og matforgiftning, før han igjen møtte Andreas i Machu Picchu fire dager etter.

Her er Andreas sin fortelling: Inca Trailen gikk 43 km gjennom de majestetiske Andesfjellene. Til tross for regnsesongen hadde vi mye pent vær og vinden i ryggen. Gruppa jeg gikk sammen med var i det døveste laget, men moro var det lell, og historien rundt Trailen og de 600 år gamle ruinene var utrolig interessante. Åja, en annen ting: det var SJUKT slitsomt!




Andreas med Machu Picchu i bakgrunnen


Her er Lasse sin fortelling:

Blåfjell

Andreas og Lasse ble med ei svett fitte ved navn Richie opp til det høyeste fjellområdet på Jamaica, The Blue Mountains. For de mest ihuga rastaene er dette et mekka, for her er lufta frisk og jorda god. Er du hypp på et ekte "ital" måltid er det bare å spankulere ut i hagen og høste det som gror. Back to the roots!


Vi innlosjerte oss hos en rastamann kalt Jah-B, en kaffebonde som satt i hytta si hele dan. Derfra gikk vi opp til toppen av Blue Mountain Peak, på svarteste natta, for å få med oss den beste Jamaicanske soloppgangen.


Den svette fitta Richie

Soloppgangen på Blue Mountain Peak

Ting som er fett


Vann på Jamaica